 Med ulike grep (strykninger, diverse drag, knainger, trykk og vridninger) bearbeider man muskler og bindevev som gjør muskelen mykere og mer elastisk.
De grepsteknikkene som brukes innenfor klassisk massasje baserer seg på 5 grunnteknikker:
effleurage, petrissage, friksjoner, tapotement og saksing.
De ulike grepene som de ulike terapeutene bruker kan skille seg fra massør til massør. Det kommer av det individuelle tilpassingen som terapeut har tilegnet seg fra skole og egen praksis.
Litt mer om teknikkene...
De fem grunnteknikkene er:
Effleurage:
Strykninger med håndflater og fingre i vene- og lymfedrenasjens retning mot hjertet. Dette er en teknikk som ofte blir brukt i begynnelse og i slutten av en behandling.
Petrissage:
Knaing av muskler på tvers eller langs fiberretningen. Denne teknikken er en mer dyptgående teknikk en effleurage og er effektiv for å myke opp hudens beveglighet og øke blodsirkulasjonen.
Friksjoner:
En intensiv mekanisk bearbeiding av muskler, sener, ligament og leddkapsler. Dette er en teknikk som utføres som oftest med fingertuppene.
De finnes to ulike typer friksjoner; tverrfriksjoner og runde friksjoner.
Tverrfriksjoner utføres på tvers av fiberretningen, mens den runde teknikken utføres med sirkelbevegelser. Teknikker er intens og veldig dyptgående.
Saksing:
Muskelfibrene tøyes/sakses på tvers over sin fiberretning for å forlenges på samme sett som tøyning. Man bøyer og tøyer i hver sin retning ved hjelp av tommelen og hånden, eller fingertuppene.
Tapotement:
Hakking eller klapping med lette slag på musklene og utføres med fingrene, handflaten eller håndens lillefingersside.
Ristinger:
Store muskelgrupper på armer og ben ristes. Denne teknikken brukes som en avslapningsmetode for musklene.
Grunn til å prøve dyp klassisk massasje
- Gir kroppen følelse av velvære og avslapning
- Avstressende
- Tøying og strekking av muskler (PNF)
- Motivasjonsfaktor for å holde vonde muskler i sjakk
|
